Overaktiv blære (OAB) og angst er nært knyttet, noe som kan skape en ond sirkel. Studier viser at angst kan påvirke blærefunksjonen gjennom det nevroendokrine systemet, mens OAB-symptomer som urintrang og hyppighet kan forverre psykisk stress, føre til eller forverre angst.
Nevrale mekanismer: I en angsttilstand blir det sympatiske nervesystemet overaktivt, noe som potensielt utløser unormale sammentrekninger av detrusormuskelen i blæren (muskelen som kontrollerer vannlating), noe som resulterer i at urinen haster og hyppig. Videre kan angst aktivere hypothalamus-hypofysen-binyreaksen (HPA), frigjøre stresshormoner (som kortisol) og påvirke nevroreguleringen av blæren.
Atferdsmanifestasjoner: Engstelige individer kan bli altfor fokuserte på fysiske symptomer, noe som gjør dem mer følsomme for blærefylde og sjekker ofte deres vannlatingsbehov, noe som fører til "psykogen urinfrekvens."
Klinisk bevis: Epidemiologiske undersøkelser viser at omtrent 30 %-40 % av OAB-pasienter også opplever angst eller depresjon; dyreforsøk har også bekreftet at kronisk stress kan indusere overaktiv blære.
